Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra juli, 2019

Stillheten og skriket. Tanker om tro og eksistens

Notto Thelle er ein klok mann eg gjerne lyttar til. Boka Stillheten og skriket kom ut i år. Det er ei lita bok sjølv om ho er på 230 sider. Formatet gjer at ho er lett å ta med seg i veska. Lett å plukke opp, lese litt og tenkje meir. I starten av boka viser han til den stoiske keisaren og filosofen Marcus Aurelius  (121-180 e.Kr) som skreiv den vesle boka Meditationes (Stille ettertanker). På norsk har boka fått tittelen Til meg selv. Den stille ettertanken er det han søker. Vi startar livet med eit skrik. Stilla og suset frå mor sin mage er over. Mellom skriket og stilla leitar vi resten av livet etter ord og tankar. Vi snakkar, lyttar. Kanskje den verkelege samtalen byrjar når siste ordet er sagt? Kan vi lære oss å fornemme lyden av ei harpe utan strengar? Har det moderne livet tatt frå oss stilla og ettertanken? Hiv vi oss over mobilen straks det er ein pause? Greier vi å lese konsentrert over lang tid utan å la oss forstyrre? Kor lenge kan eg sjå på fjorden og la tankane van

Tett inntil dagene - Mustafa Can

Mustafa Can si fortelling om mor har eg hatt i CD-hylla mi i mange år. Det var liksom aldri tid for akkurat den boka. Men i sommar kraup ho fram, 11 år etter at ho kom ut på norsk. Lange bilturar og lydbøker er ein god kombinasjon. Vi møter forfattaren Mustafa Can som sit på dødsleiet til mor Güllü. Kven var ho eigentleg denne kvinna som hadde fødd 15 barn og mista 7 av dei? Korleis hadde ho det i eit land der ho ikkje kunne språket og kulturen? Mor Güllü er fødd i Kurdistan, blir mor tidleg og lever eit fattig bondekoneliv på den kurdiske landsbygda. Med håp om ei betre framtid, blir faren arbeidsinnvandrar i Sverige. Her arbeider han doble skift som reinhaldar for å få nok til å leve og til å sende til storfamilien i Kurdistan. Etterkvart bestemmer han seg for å hente kone og barn til Sverige. Han greier ikkje leve utan dei, men det er bare for nokre år. Dei skal tilbake til landsbygda. Det er der dei skal bli gamle og døy. På 1970-talet kjem dei. Mustafa er 6-7 år og han og søsk

Menneske og kreftene. Sterk islandsk trilogi

 Det er lenge sidan eg har gått rundt med ei bok i veska utan å ville lese. Bare fordi det å lese betyr at slutten nærmar seg og eg vil ikkje at det skal ta slutt. Eg vil vere saman med gutten, med kvinnene og i det tøffe samfunnet. I den første boka, Himmelrike og helvete, møter vi Bardur, gutten, Andrea og Petur, ein hardt arbeidande leiar for eit fiskelag. Mannfolka drar ut på fiske. Vêret er ikkje heilt lovande, men dei satsar på å greie det før uvêret tar over. Mellom dei og det kalde, urolege havet er det bare eit tynt skal, den opne båten. Maskinen er menneskekraft og seglet. Ingen av dei kan svømme. Det er å ikkje stole på Gud å lære seg slikt. Bardur var så opptatt av å lære deler av eit dikt av Milton at han gløymer skinnskjortelen. Plagget som held kulde og regn ute. Bardur og gutten skimter iblant en flokk foran seg og passer på at avstanden trekkes ut istedenfor sammen, det er de to som er på tur sammen, best slik, så mye som trengs å sies som bare er tiltenkt de t

Sommerlys og så kommer natten

Direkte frå Sør-Korea til Island. Det går fort å forflytte seg i når ein har bøker. Jón Kalman Stefánsson er ein ny forfattar for meg. Boka Sommerlys og så kommer natten er gjennombrotsboka. Ho kom ut i 2005. Eg må innrømme at det var ein overgang frå Han Kang med sine knappe setningar fulle av tolking, til overfloden hjå Stefánsson. Men eg kom meg fort inn i forma. Han var som mange av oss når vi fortel; vi blir så ivrige at det blir mange sløyfer på forteljinga. Det hendte eg ville markere eit godt uttrykk, men rota meg ofte bort. Nå hadde vi nesten skrevet at den lille byens egenart ligger i at den ikke har noen egenart, men det er visst ikke helt riktig. Det finnes utvilsomt andre steder der de fleste husene er yngre enn nitti år gamle, en plass der man ikke kan rose seg av å ha noen navngjeten enkeltperson, ingen som har utmerket seg innen idrett, politikk, finans, dikterkunst, forbrytelse. Én ting ser det ut til at vi har fremfor andre små plasser - det finnes ingen kirk