Little Bee - ein nedtur

Eg hadde høyrt så mykje vakkert om denne boka. Og vaskesetelen reklamerte stort. Dette var ei sterk historie om eit viktig emne. Å vere på flukt fordi du har sett. Å ikkje bli trudd at du er i fare fordi den staten du har kome til har bestemt at det er trygt i landet ditt. Jo, dette er historiar vi nok treng å få inn over oss.

Får så Cleave dette til?

Vi møter Little Bee som kjem seg til England 14 år gamal. Ho hamnar på eit interneringssenter og er der i 2 år. Kjem seg ut derfrå på eit lite truverdig vis, men ok. Finn fram til eit ektepar ho har møtt i Nigeria. Og etter det byrjar det jo å skje ein del.
Forfattaren har sterk trong for detaljar, veldig detaljerte til og med. Ôg når det ikkje  er behov for det i det heile. Td. når du leitar fortvila etter eit barn, ville du då tenkt på at den kvinna som sit på teppet der du spring forbi har farga håret og har flisete tuppar??? Kanskje Sarah, men veldig få andre...

Little Bee sine formuleringar og tankar slit eg med å godta som ein 16 åring med sterke traumer. Verkar meir som forfattaren sitt behov for å fortelje kor flink han.

Slutten, nei den skal eg la vere å seie noko om.
---
I starten tenkte eg at det nok er eg som irriterer meg over dei to kvinnene som les. Har dei barnslege røyster, er det den lyse austnorsken? Etter kvart så blei eg meir og meir overtydd om at det ikkje er stemmen til Petronella Barker eller Heidi Gjermundsen Broch som irriterer. Det er språket.

Så altså ikkje ei bok eg vil seie LES om. Finn deg ei anna bok. Eller les og fortell meg ka du opplevde.

Livlegens besøk

"Livlegens besøk" av Per Olov Enquist var neste bok ut av lydbøkene mine. Spennande bilturar blei det.
"Den 5.april 1768 ble Johann Friedrich Struensee ansatt som den danske kong Christian den syvendes livlege, og fire år senere ble han henrettet"

Dette er starten på romanen. Det fins neppe betre måte å bli kjent med historien på enn å få den i romanform. Her kjem vi på innsida av ei radikal tid i den nordiske historia. Struensee gjorde endringar som ligg føre den franske revolusjonen.

Her møter vi makt, navmakt, revolusjonære idear og galskap. Å bli fødd til ein tittel og å bli brukt i den. Det er spørsmål vi kan undre oss over i dag òg....

Romanen fasinerte meg. Den var spennande, morsom og tankevekkande. Rart å vite korleis det går og samstundes håpe at det ikkje går slik.

Per Olov Enquist fekk forresten fleire prisar for denne boka.