Little Bee - ein nedtur

Eg hadde høyrt så mykje vakkert om denne boka. Og vaskesetelen reklamerte stort. Dette var ei sterk historie om eit viktig emne. Å vere på flukt fordi du har sett. Å ikkje bli trudd at du er i fare fordi den staten du har kome til har bestemt at det er trygt i landet ditt. Jo, dette er historiar vi nok treng å få inn over oss.

Får så Cleave dette til?

Vi møter Little Bee som kjem seg til England 14 år gamal. Ho hamnar på eit interneringssenter og er der i 2 år. Kjem seg ut derfrå på eit lite truverdig vis, men ok. Finn fram til eit ektepar ho har møtt i Nigeria. Og etter det byrjar det jo å skje ein del.
Forfattaren har sterk trong for detaljar, veldig detaljerte til og med. Ôg når det ikkje  er behov for det i det heile. Td. når du leitar fortvila etter eit barn, ville du då tenkt på at den kvinna som sit på teppet der du spring forbi har farga håret og har flisete tuppar??? Kanskje Sarah, men veldig få andre...

Little Bee sine formuleringar og tankar slit eg med å godta som ein 16 åring med sterke traumer. Verkar meir som forfattaren sitt behov for å fortelje kor flink han.

Slutten, nei den skal eg la vere å seie noko om.
---
I starten tenkte eg at det nok er eg som irriterer meg over dei to kvinnene som les. Har dei barnslege røyster, er det den lyse austnorsken? Etter kvart så blei eg meir og meir overtydd om at det ikkje er stemmen til Petronella Barker eller Heidi Gjermundsen Broch som irriterer. Det er språket.

Så altså ikkje ei bok eg vil seie LES om. Finn deg ei anna bok. Eller les og fortell meg ka du opplevde.

Kommentarer

  1. Jeg har også lest boksen, og sitter igjen med mye av den samme opplevelsen som du beskriver. Ble rett og slett skuffet.

    SvarSlett
  2. Eg var heller ikkje særleg begeistra for denne boka. Karakterane blir liksom ikkje heilt truverdige, og det er synd, for tematikken er viktig. Veldig viktig.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Velkommen til å skrive dine kommentarer om boka/ bøkene dette innlegget handlar om