Eg la Kolbein Falkeid på spisebordet. Og begynte på ei reise gjennom nærmare 50 år med dikt. Ei reise som gav meg tankar og bilete på eige liv. Dikta er ekte, fulle av erfaring, til tider dyrekjøpt erfaring. Dei syng i meg og dei synk i meg. Dei er lyse. Dei er mørke. Og dei har gitt dagane mine, særleg frukostane, dette rare året ein god tyngde og eit ekstra lys. Frå Horisontene:
Nei, jeg snakker ikke om erobring,
men om ferden, den forpliktende ferden
inn i alt som er.
For alle ting har horisonter.
Mennesket, kjærligheten, hverdagene.
Men også de minste ting.
Det er større innbyrdes avstand mellom atomene i en vanndråpe
enn mellom stjernene i universet.
Dikt som seier dei rette orda om venskap, dikta "Det er langt mellom venner" og "Bølgelengde". Trøystedikt når ein tenkjer på døden, til dømes "Jeg finner nok frem" og "De klarte det". Og heile tida påminninga om at livet har sine utfordringar. Du er ikkje her for sole deg, men for å leve og vere noko for deg sjølv og for andre. Kjenne på glede og smerte. På livet. Ta tak i det.
PRIVAT HUSKEREGEL
Du skal ikke klistre fine øyeblikk
opp på veggene i tankene
og forgylle dem med lengselen din.
Du skal kjøre spettet
hardt innunder arrete hverdager
og vippe dem opp.
En etter en.
Det er derfor
livet har satt deg på mannskapslista.
Det er dikt der han fryder seg saman med barnebarna. "Portretter av barnebarn" og "Unas kafé".
Og kanskje den sterkaste diktsamlinga, "En annen sol". Om å miste det som står deg nærmast. Å greie å bare balansere på kaikanten og ikkje la sjøen sluke seg. Den diktsamlinga har eg skrive om tidlegare. Du finn den bokmeldinga her.
Av og til måtte eg stoppe opp ved setningar og avsnitt som bare sa alt. .
De prater
sammen.
Men ordene
går hver sin vei.
Frå "Enslige utsikter"
Dette året der eg har fått vandra gjennom 50 år i Falkeid sitt liv, har gitt meg ei skattkiste med ord og bilete eg tar med meg vidare. Det har vore ei god reise som er verkeleg tilrår folk å gjere ein eller annan variant av. Ta eit dikt, fleire dikt og la de bare vere der i dagen.
HVIS DU TROR
Hvis du tror det er dikt
du leser
når du leser meg,
tar du feil.
Jeg skriver døde bokstaver,
selv om de rører på seg under elektronmikroskopet.
Diktet er den drømmen
ensomme ord drømmer.
---
Tittel: Samlede dikt
Forfattar: Kolbein Falkeid
År: 2016
Forlag: CappelenDamm
Dette var det så fint å lese om! Jeg er også begeistra for Kolbein Falkeid. Tusen takk for påminnelsen og små smakebiter fra det omfattende forfatterskapet hans:)
SvarSlettSom du vet har jeg på tips fra deg lånt En Annen Sol, og den var nydelig. Det resulterte i at jeg kommer til å kopiere deg en gang til. Har nemlig bestilt samlede verker jeg også og venter på den i posten. Skal ha den til frokost jeg også, for det var en skikkelig fin start på dagen. Takk :)
SvarSlettSå kjekt Hedda! Eg hadde mange fine stunder med Falkeid og har mange dikt å gå tilbake til.
SvarSlettYES! Marianne! Så bra! Falkeid er verd mange timar og kan brukast til det meste. No startar eg med Børli til frukost. Er spent på det.
SvarSlettBørli er en annen det er lett å fordøye til frokost. Kanskje når Falkeid er lest, så følger jeg etter deg der også. Ett år på etterskudd :-)
Slett