Eg fekk med meg lesegruppa og vi sette i gang. Kapitla og sidetal blei rekna ut og vi visste korleis vi skulle bli ferdig i november om vi begynte i august. Vi var nysgjerrige. Kva var det med denne boka? Den beste boka? Javel.
Vi leita rundt på nettet og NRK gav oss tips om å begynne på 4.kapitlet, altså del II. Der møter vi Leopold Bloom. 16.juni 1904 er i gang. Gravferd. Pub. Bar. Horestrøk. Sorg. Sex. Ung. Gamal ...
Undervegs er vi forvirra og har stunder der vi forstår lite. Andre stunder nikoser vi oss, særleg over ord og uttrykk. Joyce leiker med språket og lagar nye ord. Fleire tema er like aktuelle i dag. Men ville ein del av det han skreiv blitt godtatt utan at fleire grupper hadde kjent seg krenka? 
Kvart kapittel har ulik sjanger, farge, kunstretningar/ vitskapsretningar.
Etter kvart fann vi ei gruppe om James Joyce og Ulysses på facebook. Det var til stor hjelp for her var det lenker til artiklar og forklaringar til tekstane. Og det trengte vi.
Undervegs brukte vi og hadde mykje glede av:
- Heftet som fulgte med Århundrets bibliotek i Bokklubben
- Om Ulysses av Olaf Lagerkrantz ( fins på nb.no)
- UlyssesGuide.com
Då november kom og vi var ferdige med lesinga, var vi svært stolte av oss sjølv, men òg undrande til kvifor denne var den aller beste boka. Kva var det som gjer at folk meiner det? Vi tenkte vi burde lese Odysseen og Illiaden òg. Ulysses bygg på sin sære måte på Odysseen.
I Store norske leksikon står det:
Joyce dyrket diktekunsten som en religion og gikk aldri på akkord med sin inspirasjon for å være anstendig eller lett forståelig. Hans kjemperoman Ulysses (1922, norsk oversettelse i 1993), et av de mest interessante og banebrytende verkene i moderne litteratur, utkom i Paris og var lenge forbudt i Storbritannia og USA på grunn av eksplisitte skildringer av seksualitet. Romanen følger Stephen Dedalus og ekteparet Bloom i deres mest intime tanker og handlinger fra time til time i løpet av 16. juni 1904. Et veldig oppbud av artistiske virkemidler er tatt i bruk for å tvinge en totalvisjon av tilværelsen inn i romanen: I lag på lag under den realistiske Dublin-skildringen ligger temaer fra historie, myte og litterær tradisjon, gjenspeilet med størst rikdom og fylde i den snuskete, patetiske og heroiske hovedpersonen Leopold Bloom. Ofte gjengis en av personenes tilfeldige tankestrøm (stream of consciousness) uten kommentarer, i det berømmelige sluttkapittelet også uten skilletegn.
Tomas og Jannes umulige lesesirkel sitt novembermøte var stappfullt og mange hadde lese boka det siste halvåret. Janne måtte fort innrømme at ho ikkje likte boka. Men ho hadde ei kjempegod førelesing om perioden. Men kva er det som gjer at folk (særleg menn) les denne boka om att og om att? Eg forstår gong nr 2 for då er eg kanskje ikkje så forvirra, men fleire? Eller kanskje det er då ein oppdagar kor genial boka er?
Eg er glad eg har lese boka. Og eg vil gjerne oppleve Bloomsday i Dublin eit år. Dette er ein festival for å feire Jøyce og den dagen boka Ulysses handlar om.
Men eg likte nok betre, og forstod betre, novellene i Dubliners. Særleg "Dei døde" .
Eg utfordrar deg til å finne ein flokk å lese boka saman med. Det trengs.
Neste utfordring i den "umulige lesesirkelen" er Underverden av Don DeLillo. Kanskje vågar eg meg ut på den òg.
___
Tittel: Ulysses
Forfattar: James Joyce
Språk: Engelsk
Omsett av: Olav Angell
År: 1993 ( på engelsk 1922)
Forlag: Cappelen